En midtsommernattsdrøm

Helt alene står jeg, omgitt av en endeløs rekke med mektige fjell. Vinden leker seg gjennom det gylne gresset. Jeg holder pusten selv om lungene higer etter luft. Jeg vil ikke ødelegge magien og rekker å tenke at dette øyeblikket vil jeg huske til jeg dør. Da er det er noe som beveger seg i øyekroken, jeg snur meg og ser rett på en hest. Jeg smiler for meg selv, trekker pusten dypt og fortsetter over den lille bakketoppen. Der står de andre og venter. Guiden Wilbert peker mot neste topp. En time gjenstår før vi vil nå dagens høyeste punkt på 4400 meter over havet. Vi er i Peru og har valgt en annen rute enn den klassiske inkastien til Machu Picchu. Utgangspunktet og målet er inkabyen Ollantaytambo Et knutepunkt for fjellfolk i flere hundre år og omgitt av høye fjell på alle kanter. Det er med andre ord nok å velge i dersom du ønsker å unngå turiststrømmen. Første dag kjører vi bil et stykke opp i fjellene, på smale, svingete og humpete veier. Ut av vinduet ser vi fjellveggene stupe under oss. Det er en lettelse da vi endelig er framme med liv og helse i behold! Wilbert sjekker at portørene får med seg alt. Det pakkes kopper og kar, mat, telt og stoler. Selv har vi fått tildelt en liten bag med plass til maksimalt 6kg som vi fyller med sovepose og varme klær, for om natten blir det ned mot null grader. Det tunge kamerautstyret legges strategisk i dagsekken sammen med regntøy og dagens rasjon med vann. Så bærer det av sted, og det i én retning, oppover.

Vi går sakte for dagen skal brukes til å bli mest mulig avklimatisert.

Vi passerer små landsbyer og enslige gårder. Tenk, her bor det folk! Forbi oss springer gjetere på lette bein med både geiter, hester og kuer på slep. Det føles urettferdig for oss som allerede ved drøye 2000m.o.h. begynner å puste som hvaler. Ved lunsjtider er vi fremme ved første campsite. Resten av ettermiddagen bruker vi til å utforske noen ruiner og få så mye hvile som mulig. Vi slår opp teltet rett ved en liten bekk, som er veldig idyllisk helt til vi skal legge oss. Da oppdager jeg at det sildrende vannet får meg til å tenke på det jeg vil aller minst, nemlig gå ut av den varm

e soveposen og ut på do. Jo høyere vi kommer, dess færre av både folk og fe. Den andre dagen er vi så og si alene. Bortsett fra hesten da som hadde tatt seg en tur på egenhånd.


Her oppe i 4000meters høyde er utsikten formidabel. Øynene får ikke nok og trette ben blir fort glemt. Sola steker mens vi taktfaste går videre. Vi tilbakelegger to topper på 4400m før vi begynner på dagens siste etappe. Og der, i det fjerne, helt ytterst på en fjellrygg skimter vi noe. Hva kan det være? – Det er ruinene etter det inkaene kaller for en Sungate. forteller Wilbert. En Sungate er en slags portal som ble brukt til både ofring og for å kontrollere de som passerte. Den ligger noen høydemeter lavere og det er utrolig hvor lett beina går nå som veien ikke lenger er oppover, men nedover. På veien stopper vi og nyter solnedgangen og rekker akkurat frem til campsiten før mørket tar over. Men det varer ikke lenge. For snart lyser millioner av stjerner opp på himmelen mens stjerneskuddene suser over hodene på oss.

Siste dag bruker Wilbert til å fortelle om inkaene og deres historie. Vi passerer flere ruiner og det må et trent øye til for å se at steinhaugen foran oss faktisk var en akvedukt, gravkammer eller et hus. Vel nede i byen feirer vi med en knallgul Inca cola mens vi venter på toget som skal ta oss til Machu Picchu. I morgen er det midtsommer, en spesiell dag for inkaene som tilber sola og for oss som er førstereis turister i dette fantastiske riket. Forventningsfull setter jeg meg på toget og tankene flyr over fjellene. Alt som skjer herfra er bare bonus. Jeg har allerede fått drømmen min oppfylt.  

FAKTA
Peru: Med beliggenhet midt i Andesfjellene byr Peru på mange opplevelser for den som er glad i natur og fjell. Høyeste fjell er Nevado Huascarán med sine 6768moh. Cusco som er inkaenes hovedstad er et godt utgangspunkt for turer. Her finner du en rekke turoperatører som kan bistå med det du trenger. Det anbefales å leie med seg guide, samt bærere og kokk. Turismen er en viktig del av livsgrunnlaget til menneskene som bor her. Husk å tipse etter endt tur både til guide, kokk og bærere. Og har du noe utstyr du kan avse setter de stor pris på det også. Peruanere er nysgjerrige folk og liker å høre om hva du driver med eller landet du bor i. Ta gjerne med bilder hjemmefra og vis frem. Husk også å spørre tilbake om familiene deres og interesser som favorittlaget i fotball. Ikke alle snakker engelsk, så det er en fordel å snakke noe spansk eller kunne noen gloser på det lokale språket quecha. Men som på alle andre steder, fingerspråk og smil er universelt og fungerer også her.
Høydesyke: Ollantaytambo som var vårt utgangspunkt ligger på nesten 2800moh. Symptomer på høydesyke kan oppstå allerede her. Høydesyke oppstår på grunn av manglende tilpasning til det lave oksygentrykket i store høyder. Symptomene øker jo høyere man kommer og påvirkes av hastigheten på oppstigningen, høyden som nås og høyden som en sover i er også med og bestemmer risiko. I tillegg er det store individuelle forskjeller hvordan kroppen reagerer. Vanligste symptomer er kvalme, hodepine, liten matlyst, svimmelhet og søvnløshet. Alvorlige grader kan gi synsforstyrrelser og bevegelsesvansker. Milde symptomer vil forsvinne hvis man stopper oppstigningen eller går ned til en lavere høyde og sover der. I verre tilfeller må den skadete fraktes ned til lavere høyde så raskt som mulig og tilføres oksygen.