Igår dro Peter og jeg på dagstur til Cotopaxi. Vi skulle gå opp til 4800moh og deretter sykle ned ca 30km. Det tok ca 2timer å kjøre og med på turen var også 2 amerikanske latinojenter fra New Jersey.
På siste stopp fikk vi servert coca te. Jeg var skeptisk for magen min har ikke vært god, men det smakte som grønn te og skal være godt for å tåle høyden. Vi ble kjørt opp til 4400moh og jeg følte meg i fin form. Helt til vi kom ut av bilem. Det blåste så mye at jeg nesten ikke kunne stå på beina, tillegg var det tåke. Jeg var ikke særlig klar for å gå opp til toppen, men Peter klarte å vekke konkurranseinnstinket da han sa at jeg ikke kunne la disse to jålete NJ-jentene klare å nå toppen og jeg fra Norge skulle sitte igjen.... Så da var det bare å begynne ferden. Det er en av de verste naturopplevelsene jeg har hatt. Vi skulle gå ganske rett opp og litt galskap siden vi ikke var særlig aklimatisert. Vi kom fra Galapagos kvelden før. Det var ingen sti og fjellsiden bestod av sand som gjorde at du sank ned i hvert skritt. Pga den sterke vinden virvlet det sand fra alle kanter. Jeg hadde sand overalt, inkludert i munnen.Itillegg begynte det å regne. Men vi kom opp til slutt, det gjorde utrolig nok også de amerikanske jentene, men vi slo de dog med mer enn en halvtime!
Vi gikk så ned for å hente syklene og de var dessverre i veldig dårlig stand. Etter litt reperasjon så det ut til at vi skulle få bremsene til å fungere og vi satte utfor. Vi skulle sykle ca 3mil og etter noen km hoppet bakbremsen min av og med kun bratte grusveier kunne jeg ikke forsette. Peter sine bremser hang seg også opp. Vi stoppet derfor i veikanten og håpet at guiden og jentene snart kom kjørende nedover. Det begynte da å regne skikkelig og jeg tror jeg aldri har vært så kald og våt i hele mitt liv . Etter en drøy halvtime fikk vi stoppet en bil og fikk sitte på med de ned til der vi skulle bli plukket opp. Der var det sol og vinden var effektiv til å tørke klærne. Vi så ikke noe tegn til bilen vår og guiden. Etter en ny time med venting dukket endelig guiden og jentene opp. De visste ikke at vi hadde vært savnet engang, for jentene hadde blitt sittende på toppen i nesten 2timer da de hadde blitt kjent med noen lokale gutter og gikk ikke ned før guiden kom og hentet dem. Vi hoppet inn og måtte så kjøre et par mil tilbake for å hente syklene. Dere kan jo selv tenke dere hvor god stemning det var i bilen på det tidspunktet.....Tilslutt kom vi oss tilbake til Quito og etter en varm dusj gikk vi og spiste thaimat. Dette var visst dagen for dumme beslutninger for itillegg til at maten var dobbelt så dyr som alt annet vi har spist fikk vi itillegg diare. Sånn går det når man er lei av lokal mat....
Idag har jeg hengt rundt i Quito. Jeg begynte dagen i botanisk hage som var veldig flott. Siden formen min var middels ble jeg sittende i skyggen av et tre ganske lenge. Det er sol og 23grader. Da kom datteren til en av de ansatte bort for å underholde meg. Hun var så søt og skravlet ivei. Jeg skjønte ikke et ord og skulle så gjerne kunnet litt spansk for å snakke med henne. Jeg fant også ut at jeg har fisheye funksjon på det lille kameraet. Spørs om jeg kommer til å bruke noe annet heretter. Deretter tok jeg en runde i parken som var stappfull fordi det er søndag, det var parade med korps og drilljenter og masse kinesere som trente som sitt sedvanelig vis. Jeg dro så på reptilparken og fikk holde i en Boa. Det var skikkelig ekkelt. Den ville ikke strekke seg ut slik at jeg kunne få den rundt halsen og det var egentlig like greit. Håper jeg ikke møter flere slike på min vei videre.
Da får jeg suse ut til flyplassen, neste stopp Lima før Amazonas og Andesfjellene.
No comments:
Post a Comment
Note: only a member of this blog may post a comment.