Enkelte områder i Beijing minner om hvilken som helst vestlig by. Besøk The Village, et nytt område som stadig bygges ut hvor kjente merkebutikker ligger på rekke og rad. Prisene er som i Norge. Her kan du også gå på amerikansk kaffebar eller spise lunsj slik vi pleier hjemme. Men det er ikke alltid borte bra hjemme best er riktig Det er mer sjarmerende å besøke lokale steder. Ved første øyekast frister det kanskje ikke å spise der, men sjansen for å bli dårlig er liten. Det er her du får den billige og gode maten. Da vi var på markedet i Muxiyuan var det ikke noe annet enn lokale alternativer for lunsj, og da snakker vi lokalt. Det er små boder hvor de selger alt rett fra pannen. Fersk kjøtt side om side med motorsykler, transport av høner og skoutsalg. Vi velger en bod hvor de selger pannekaker fylt med urter og egg. Med en rask hånd sprer han deigen utover takken. Deigen ligner mest på stivpisket eggehvite. Oppå knuser han et egg og legger på urter, Vips, så er den snudd og pakket sammen. Kjempe godt!. Rett ved siden av står det et eldre par og lager et tjukkere variant som minner om et pitabrød. Det viser seg at det er foreldrene til han som laget pannekaka. De smiler og takker før vi går videre. Et par andre kinesere har kommet bort for å se. Generelt er ikke kineserne særlig diskret. De kommer gjerne bort for å få sett ting på nært hold og tar gjerne også på deg for å være sikker. Bak en av bodene er det en restaurant. Ved boden hvor det lages nudler står det en eldre mann og gliser bredt. Alle fortennene mangler, men smilet er allikevel stort og fra hjertet. Vi går inn og bestemmer oss for å ta noe drikke og nudler. Menyen består av kun tegn, så vi peker over på bordet ved siden av. Vi er litt sent ute, så kineserne har allerede spist. Både bord og gulv ser ikke ut. Og du skjønner snart hvorfor. Vi får servert en bolle med suppe og nudler. Kun spisepinner. Hvordan spise suppe med pinner? Her gjelder en spesiell teknikk. Samtidig som du dytter nudlene inn i munnen må du suge slik at væsken følger med. Det spruter i alle retninger, så det er ikke noe særlig appetittelig syn. Ikke høres det særlig delikat ut heller. Det ene spenningsmomentet er om du i det hele tatt får i deg maten eller om den blir liggende på bord og gulv. Det andre er hva som faktisk skjuler seg under nudlene av fisk med bein, reker med skall, hønseføtter og skjell. Kineserne liker ting som knaser når du spiser så ingen grunn å fjerne overnevnte ingredienser. Nudlene var gode og det er en lunsj jeg vil huske. Allikevel smakte det godt med et wasa knekkebrød til kvelds. For hjemme er fortsatt best uansett hvor du er i verden.
Få mer ut av Windows Live™ med Internet Explorer® 8.
Oppgrader nettleseren.
Mat for mons :) Hørt at hønseføtter bringer lykke.....
ReplyDelete