Etter en tidlig morgen og ekstra venting på Gardemoen grunnet vekterstreiken var vi vel fremme i Kirkenes og fikk sjekket inn på MS Richard With. Den ble bygget i 1993 og oppkalt etter han som grunnla Hurtigruten. Årstallet preger også interiøret som går i grønt, burgunder og gult, pyntet opp med kobber og ulike mønstre slik at man får den marine stilen som ikke er særlig lekker uansett hvilke fargekombinasjoner man har I Kirkenes var det ikke full båt, så her fikk vi et godt overblikk over passasjerene. Det blir et paradoks at de er ombord på en hurtigrute, for de er stort sett pensjonister og eldre, så fort går det ikke. En fattig trøst er at det må være verre for han som er 6år enn for meg. Jeg har jo tross alt fått kjøpt meg internett og kan stort sett gjøre som jeg vil.
Verdens vakreste sjøreise er den kalt. Kanskje det er en tanke bak med fargesammensetningene på interiøret, for det gjør det enda mer fristende å se ut. Og det er vakkert. Øyet får ikke nok. Varierende landskap sklir forbi. Tempoet er passe og gir blikket tid til å hvile. Glemt er krom og grønne skinnstoler. Eddie the Eagle
Ved Trollfjorden var jeg klar for Havørnsafari. Jeg var ikke den eneste. Noe som er fasinerende med å være turist i eget land er å observere utenlandske turister. Med på turen skulle også noen eldre amerikanske damer. Mest inntrykk gjorde hun som var redd for sveisen og hadde iført seg boblejakke og badehette. Da var det annerledes med den andre amerikanske damen som trodde at poenget var å bli mest mulig våt. Hun satte seg akkurat der sjøsprøyten var som verst og hun var klissvåt 3minutter etter vi hadde startet.Men hun var som amerikanere på det beste. Hun var like blid! 
Etter at måkene var blitt matet og en god mengde tålmodighet senere, kom den første havørnen. Den sirklet et par runder over båten før den stupte ned og hentet fisken som var kastet ut. Fantastisk syn, så det var vanskelig å huske å fotografere. Alt ialt var det 4 stykker vi fikk oppleve. Den ene hadde også med seg en unge. Amazing!!
